Ullas tredje solo CD er nå i salg.

Ulla blir ofte omtalt som en av de flotteste samiske artistene vi har i dag. Etter en fantastisk start på karrieren sammen med den finske gruppen Angelit, har hun gitt ut to kritikerroste soloalbum produsert av Frode Fjellheim. Dette samarbeidet har nå resultert i en ny CD som kanskje er Ullas beste! En vakker kombinasjon av Ullas joike-inspirerte komposisjoner presentert i en eventyrlig musikalsk verden der musikalske sjangere som pop, jazz og verdensmusikk smelter sammen.

Med seg på CD-en har hun foruten multi-instrumentalist og joiker Frode Fjellheim, Andreas Haddeland på gitar, Stian Larssen og Snorre Bjerck på perkusjon, Kristin Alsos Strand på cello og John Pål Inderberg på barytonsax.

Lytt til en smakebit fra CD-en i jukeboksen til høyre.

Åndelig medisin (NRK Árdna)
Samisk musikk for absolutt alle musikkinteresserte. (NRK kulturnytt)
Ei høyst personlig stemme (TV2 Nettavisen)

Les hele anmeldelsene under.

Åndelig medisin

Ulla har lenge vært en av de største samiske artistene, og samarbeidet med Frode har løftet musikken hennes nesten til himmels. Det mener musikkanmelder i Ardna.

Ulla blir betegnet som en av de beste samiske artistene for tiden. Det forteller CD-utgiver Vuelie om musikken til joikeren og Lappi län - (fylkes-) kunstneren fra Utsjoki: Ulla. Med den nye CD gjør hun ikke skam på disse ordene. Tvert imot styrker hun rosen og gir ordene en dypere mening. Resultatet av den musikalske miksen, der Ullas vakre joike- og sangstemme blandes med ulike instrumenter, er en CD som rett og slett gleder sjelen og er en slags åndelig medisin.

Joiken er grunnlaget for musikken til Ulla. I "Áibbaseapmi" er den blandet med verdensmusikk, pop og jazz. I musikken kan man tydelig høre en kobling til Frode Fjellheim og Transjoik, og det er med på å løfte den, og ikke på noen måte trekke den ned.

Fjellheim og hans musikernes "fingeravtrykk" kommer fram i alle sangene, og kanskje derfor har Pirttijarvi æret produsenten sin med joiken "Frovden vuelie".

Ulla Pirttijarvi er vokst opp i en liten skogsbygd Angeli, hvor hennes musikkbegavelse tidlig ble oppdaget. Ulla var først med i gruppa Annel Nuorat (ungdom) og senere en av de tre i Annel Nieiddat (Angelit). Fra den tid har hun utviklet seg enormt, og "Áibbaseapmi" er Ulla sin tredje soloplate. De to første platene er ofte rost av musikkanmeldere. "Áibbaseapmi" er likevel den beste platen hennes.

I denne anmeldelsen er det mye ros og mange pene ord, og hva er da platas svakheter? Svaret er klart som kildevann: Ingenting! Joikene, sangene og musikken utvikler og vokser fra den ene lyttingen til den neste.
Derfor må jeg oppfordre deg som hører denne anmeldelsen, og som liker musikk som er som en stor åndelig opplevelse: Løp og kjøp plata!

Terningkast: seks.

Anmeldelse av Dan Robert Larsen i kulturmagasinet Árdna (oversatt fra nordsamisk).

Áibbašeabmi, eller ”lengsel” på norsk, er tittelen på en ny plate med vokalisten Ulla Pirttijärvi. Det er samisk populærmusikk med referanser til gamle tradisjoner, og det er blitt en gjennomtenkt og godt utført produksjon sier vår anmelder Kjetil Bjørgan.

Ulla Pirttijärvi har en av Samelands mest særegne stemmer. Hun er født og bor i Finland, men spiller her sammen med Frode Fjellheim i Trondheim, som for mange er kjent som frontfigur i gruppa Transjoik. Og selv om det er Pirttijärvi som stort sett har skrevet musikken på plata, er det lett å høre at Fjellheim bidrar med mange toner.

Kulturell og musikalsk innsikt
Jeg liker musikken. Stemmen til Pirttijärvi har kvaliteter. Hun har kontroll. Hun sjonglerer, ganske elegant, mellom ulike sangteknikker. Plutselig bøyer hun tonen raskt, tar en liten salto og lander lett som en fjær med begge bena plantet på jorden. Men jeg blir ikke bare blendet av teknikken her, for hun har samtidig et rolig og naturlig uttrykk.

Det er mange musikere med på plata, men en syngende, synth- og pianospillende Frode Fjellheim har satt en tydelig signatur på musikken. Det er stort sett han som har vært sjef for arrangementene, og han bidrar til å gi meg mange bilder. For eksempel et mystisk fabeldyr som kommer snerrende inn fra siden, eller noen romantiske, duggvåte sletter som Pirttijärvi går barbent over. Jeg er klar over at dette kan virke som stereotype beskrivelser av musikken. Men på denne plata hører vi populærmusikk, med noen hint av det tradisjonelt samiske, som gir tydelige referanser til noe mystisk og billedrikt. Det er ikke noe direkte kunstig og klisjéakti over Pirttijärvi og Fjellheims samiske musikk, men de spiller på noen myter om det mange kanskje vil tenke på som typisk samisk kultur – uten at det kanskje egentlig er det. Grunnen til at dette likevel blir et troverdig prosjekt, er den opplagte kulturelle og musikalske innsikten jeg hører i musikken.

For perfekt
Joda, jeg synes det er fint. Jeg liker at arrangementene noen ganger ligger tett rundt stemmen til Pirttijärvi. Jeg liker også godt pianosekvensene som åpner opp lydbildet. Likevel får jeg enkelte ganger litt lite luft. Det ligger mye ugjennomtrengelig, kunstig klang over hele produksjonen. Og lydbildet blir noen ganger for perfekt. Når jeg lytter til musikken får jeg så lyst til å la melkekartongen bli igjen på bordet, hvis du skjønner; rote litt rundt, skape litt kaos og galskap. For det er det lite av her. Jeg hører forsøkene hele tiden, men det blir for kontrollert.

Men nå sa jeg jo at jeg liker musikken. For det gjør jeg. Det er gode samspill, fine enkeltprestasjoner. Det er gjennomtenkt og godt utført. Det er samisk musikk for absolutt alle musikkinteresserte. Og platas høgdepunkt er for meg Prudenciana der Ulla Pirttijärvi joiker sammen med jenter fra Tanzania.

Kjetil Bjørgan i NRK kulturnytt.

Sjelden røst

Finske Ulla Pirttijärvi blir av mange sammenlikna med Mari Boine. Det er urettferdig: Hun har noe helt eget å fare med.

Dette er mitt aller første møte med Ulla Pirttijärvi. De som har fulgt bedre med enn meg har hørt henne i gruppa Angelit som har turnert både Europa rundt og i Japan. Her møter vi henne i selskap med en rekke norske toppmusikanter i et grenseland mellom verdensmusikk, pop og jazz.

Pirttijärvi er bosatt langt nord i Finland – ved Tanaelva like ved norskegrensa. Om det er årsaken til at hun nå samarbeider med Transjoik-ideologen, tangentmannen og vokalisten Frode Fjellheim – de har begge djupe samiske røtter – og bl.a. perkusjonisten Snorre Bjerck og barytonsaksofonisten John Pål Inderberg, vites ikke, men det er i alle fall åpenbart at de har mye å « snakke» om. Dessuten møter hun også en rekke afrikanske musikanter – en av låtene er delvis spilt inn i Tanzania – og når også gitar og cello er en del av instrumentparken, så er det ganske innlysende at dette ikke er noen A4-seanse.

Pirttijärvi synger på samisk og har sjølsagt et nært og ekte forhold til joik. Nesten alt materialet har hun skrevet sjøl og sammen med spesielt Fjellheim har hun satt sin egen tradisjon inn i en spennende og interessant setting med masse krydder fra både pop, jazz og annen verdensmusikk anno 2008.

Ulla Pirttijärvi framstår med ei høyst personlig stemme og med et meget spennende tonefølge under ledelse av Frode Fjellheim.

Tor Hammerø (TV2 Nettavisen)