En kort studie i joikens stemmebruk, med utgangspunkt i innspillinger med Ulla Pirttijärvi.
Av Grete Daling
Innledning:
Jeg vil beskrive joik som en tradisjon som har et vokalt preg som omfavner utrolig vid bruk av stemmen. For å gi en beskrivelse av stemmebruken er det lett å sammenligne med andre sjangre, men da blir joik stående i forhold til noe annet som også krever forklaring. Jeg velger derfor å beskrive joik ut fra det jeg hører. Jeg har valgt ut noen punkter som jeg mener er framtredende trekk i joik, med referanse til to innspillinger med joikeren Ulla Pirttijärvi Áibbaseapmi og Máttaráhku askái.
Eksemplene representerer ikke joik i sin tradisjonelle form, som en ren vokaltradisjon, men viser en moderne utøver som bevisst bruker elementer fra joiketradisjonen i sin musikk.
For å være så konkret som mulig tar jeg utgangspunkt i språket til sangretningen Komplett sangteknikk. Dette er en retning innen sang- og stemmebruk som har til formål å kunne beskrive all stemmebruk uavhengig av sjanger. Et av målene er å bruke et språk som er så konkret og verdinøytralt som mulig.
Framtredende trekk
Ulla Pirttijärvi bruker stemmen sin svært variert i formidlingen av joik. Hun benytter flere funksjoner på en og samme sang. Hun endrer volum, skarphet i stemmen (twang eller opplevelse av metall i stemmen), klangfarge og toneleie på forskjellige joiker.
Et grunntrekk er hyppig bruk av vokalen e, lå og lo/lå. Den sistnevnte vokalen vil jeg si er en mellomting mellom norsk o og å (som o i samisk og o i det engelske ordet woman). Vokalplasseringen henger sammen med klangfargen som er et framtredende trekk innen sjangeren. Tungeplassering relativt langt bak i munnen og høytstilt strupehode er en kombinasjon som skaper en særegen karakteristisk klangfarge.
Andre framtredende trekk er det jeg kaller bruk av ”attack” – hvordan tonen artikuleres, tydelige skift mellom funksjoner og volum, samt en karakteriserende frasering.
Framtredende funksjonsskift
- skaper framtredende skiller i stemmebruken i sprang. Det å bytte mellom å bruke funksjonene overdrive og nøytral eller overdrive og curbing gjøres tydelig. Det vil si, at det karakteristiske medium/høye volumet og opplevelsen av den kraftige tonen i overdrive, ofte i lavt toneleie kombineres med nøytral i et høyere toneleie, da i et svakere volum og opplevelsen av en slankere tone. Dette skaper en framtredende forskjell i tonekvaliteten som høres i form av endring av volum, kraftighet i tonen og eventuelt klangfarge som særpreger sangstilen.
Eksempel:
| Aibbaseapmi 00:59-1:06 Áibbaseapmi example |
Jearrat biekkas 00:27-00:45 Jearrat Biekkas example 1 |
| Cálkko-Nillás Calkko Niillas example |
Stoahkat 00:31-00:37 Stoahkat example |
| Frovden Vuelie 00:40-00:51 Frovden vuelie example |
Jearrat Biekkas 1:04-1:08 Jearrat Biekkas example 2 |
| Máttaráhku Askái 00:08-00:17, 00:33-00:37 Mattarahku Askai example |
Skifte av klangfarge
Endring i klangrommet i munnen. Å endre klangrommet i munnen gjøres på forskjellige måter. Tungeplassering, hvorvidt kjeven slippes ned eller er i normalposisjon samt strupehodets plassering (høyt eller lavt) er faktorer som påvirker klangfargen. Når en vokal endres, endres som regel også klangrommet i munnen også. Som her, Nr.1 Nuortta Silkit, 1:17-1:25 endres vokalen fra e til ea (æ). Kjeven slippes ved æ, klangrommet blir større, og klangen endres. Jeg oppfatter æ-lyden åpnere enn den mere lukkede
Annet eksempel her, Aibbaseapmi 1:55 vokalveksling.
Frasering
Stadig bruk av lange toner som peker fram til en ny. Følelsen av framdrift i tonen som skyldes en jevn luftstrøm som ikke holdes særlig tilbake, gjerne kombinert med en liten crecendo. Tonen er oftest uten vibrato.
| Leammi 00:00-0:08 Leammi example |
Gumppiid Meanut 01:13-01:18 Gumppiid Meanut example |
| Cálkko-Nillás Calkko Niillas example |
Njuvccat Bohtet 00:06 - 00:23 Njuvzzat Bohtet example |
Vokalplassering
Vokaler o/å , i+e, finnes ikke i det norske språket, men finnes i samisk. og er framtredende i joik. Kombinasjonen med høytstilt strupehode med vokalen lo/lå skaper en klang som er gjennkjennbar for sjangeren.
Nieida 00:41-00:52
Nieida
Metall
Opplevelsen av skarpheten i stemmen. Hvor mye twang? Vi hører en tone, med høyt volum i høyere toneleie og medium- høyt volum i lavt toneleie. Klangen har ofte lys klangfarge og er uten luft.
Riddu Badjána 2:42-3:04
Riddu Bádjana
Metall, le og lå
Bruk av funksjonen overdrive, bruk av kjernevokalene e og å, av og til i kombinasjon med funksjonen edge og bruk av kjernevokalene e og ø hører vi ofte i både lavt og høyere toneleie. Det vi hører er kraftige toner med relativt høyt volum med mye metall /skarpehet i seg.
| Prudenciana 00:36-00:46 Prudenciana |
Stoahkath 00:42-00:52 Stoahkat |
| Leammi 00-00:09 Leammi |
Ikke-metall
Ulla utnytter mange sider av stemmen sin når hun joiker. Ikke alle joikene utføres med metallisk lyd. En myk tilnærming i funksjonen nøytral med luft og med lavt volum brukes også som hovedfunkjson i noen joiker, som her:
Inger Mari 00:12-00:27
Inger Mari
Attack
Hvordan tonen artikuleres. Tonen markeres med et større volum, gjerne en kort crec-decrec. Den oppleves som markert ved at den har større volum og er mer utdratt enn tonene som kommer etterpå. Dette utføres gjerne i kombinasjon med funksjonsskift der et understreket høyere volum raskt går ned til et lavere volum. Opplevelsen av Funksjonsskifter kobles gjenre mot attakk.
| Aibbaseabmi 00:18-00:27 og 1:17-1:25 Aibbaseapmi |
Gumppiid Meanut 00:38-00:48 Gumppiid Meanut |
Effekter
er lyder man lager som kommer i tillegg til funksjonen. Disse er med og skaper en særegen sound. Følgende effekter er framtredende i Ullas sang.
creak
Er en lyd som skapes når man synger mellom to funksjoner særlig i starten eller i slutten av en frase. Dette skaper en litt ”rusten” / ”metallisk” fortrinnsvis start/slutt på en frase.
| Máttaráhku Askaí 00:38-00:42 Mattarahku Askai |
De Juoiggas 00:35-00:47 De Juoiggas |
Ornamentering
- som Ulla omtaler som ”Joikens smykker”, da den ”pynter” en tone eller en frase. Ornamentering er raske toner i et løp/frase eller forslagstoner. på en tone.
Boares Gietkka 01:45
Boares Gietkka
Luft
Toner med luft i kombinasjon med toner uten luft. Da opplever jeg toner med luft som en effekt.
Aibbaseabmi 00:18-00:27
Aibbaseapmi
I tillegg til disse parameterne opplever jeg en tonal lekenhet utført av vokalisten. Dette er med å skape en uforutsigbarhet i musikken til glede for lytteren.
Norsk bokmål 
English